Bare 23 % av offentlige nettsteder er universelt utformet
Forfatter: Andreas Cederbom
Ekspert universell utforming av ikt
andreas.cederbom@useit.se
Lesetid 4 minutter
Artikkel12 år etter at universell utforming ble et lovkrav i Norge, er det fortsatt bare 23 % av grensesnittene i offentlig sektor som oppfyller kravene.
De siste årene har offentlige virksomheter vært pålagt til å publisere tilgjengelighetserklæringer som beskriver hvor godt deres digitale løsninger oppfyller kravene til universell utforming. Dette gjøres gjennom en løsning (uustatus) levert av Uu-tilsynet. Ordningen er relativt unik i europeisk sammenheng. Selv om det finnes utfordringer knyttet til selvrapportering i et sentralt register, gir tilgjengelighetserklæringene samtidig et unikt og strukturert datagrunnlag om status for universell utforming i offentlig sektor.
Nå har Uu-tilsynet gjort disse dataene tilgjengelige som åpne data. Vi i Useit har derfor analysert datagrunnlaget og laget en visualisering av tilgjengelighetserklæringene i Norge. Her kan du se visualiseringen av tilgjengelighetserklæringene i Norge og noen av nøkkeltallene fra offentlig sektor.
Noen funn som skiller seg særlig ut:
- Bare 23 % av grensesnittene oppfyller lovkravene
- Av 49 WCAG-krav finnes det grensesnitt med avvik på 48 (!) av dem
- Mange tilgjengelighetserklæringer er ikke oppdatert på over tre år
Bra jobba, Uu-tilsynet!
Først og fremst er dette et svært positivt initiativ fra Uu-tilsynet. Å gjøre denne typen data offentlig tilgjengelig gir en unik innsikt i statusen for universell utforming i Norge.
Vi har foreløpig bare begynt å utforske datagrunnlaget, men det er allerede tydelig at materialet inneholder mye interessant informasjon om hvordan offentlig sektor jobber med universell utforming.
Tolv år etter lovkravet – burde vi ikke vært kommet lenger?
Universell utforming av digitale tjenester er et omfattende fagfelt som berører både teknologi, design og innhold. Mange løsninger er komplekse, med avhengigheter til kodebiblioteker, tredjepartsløsninger og underliggende systemer. I tillegg er mange digitale tjenester i kontinuerlig utvikling, der nytt innhold og nye funksjoner publiseres fortløpende. I slike prosesser er det lett at feil oppstår.
Samtidig har det gått tolv år siden lovkravet trådte i kraft. Selv om utviklingen går i riktig retning, er nivået fortsatt overraskende lavt.
Det er også verdt å merke seg at tallene er basert på selvrapportering fra virksomhetene selv. Det er derfor rimelig å anta at en uavhengig gjennomgang i mange tilfeller ville avdekket enda flere avvik.
Hva må til for å lykkes?
Hvis målet er et samfunn der alle kan delta på like vilkår, må grunnleggende tilgjengelighetskrav i WCAG oppfylles i offentlig sektor.
Noen avvik i enkelte tjenester er ikke nødvendigvis et stort problem. Men når flertallet av digitale tjenester har flere brudd på kravene, tyder det på et mer grunnleggende systemproblem.
Universell utforming må få høyere prioritet og større faglig tyngde i organisasjonene. I dag behandles det ofte som et tillegg eller noe som «løser seg underveis». Samtidig ser vi at mange organisasjoner har store fagmiljøer innen utvikling og UX, men få eller ingen spesialister på universell utforming. Det er utfordrende, særlig fordi universell utforming ofte er minst like komplekst som både utvikling og design.
Vi i Useit håper at dette initiativet fra Uu-tilsynet kan synliggjøre behovet for større fokus på universell utforming, og bidra til den endringen som det er så stort behov for.
