Å studere med 2 % syn i en 100 % visuell verden
I Norge er det lovfestet at alle skal ha tilgang til høyere utdanning. Men hva betyr egentlig det i praksis?
De siste årene har digitale løsninger blitt en naturlig del av undervisningen. Pensum deles digitalt. Forelesninger støttes av presentasjoner. Oppgaver leveres i læringsplattformer. Tredjepartstjenester tas i bruk for alt fra programmering til samarbeid. Utviklingen har gitt enorme muligheter.
Men den har også skapt nye barrierer.
Jeg er selv sterkt svaksynt og bruker skjermleser i hverdagen. For litt over tre år siden startet jeg på en bachelor i informatikk. Jeg var forberedt på faglige utfordringer. Det jeg ikke var forberedt på, var hvor mye utformingen av undervisningsmateriale og IT-løsninger skulle påvirke studiehverdagen min.
Undervisningen har blitt stadig mer visuell. PowerPoint brukes både i forelesninger og som pensum. Figurer, diagrammer og illustrasjoner brukes for å forklare komplekse konsepter. For mange fungerer dette veldig bra. Problemet oppstår når den visuelle formidlingen ikke har et alternativ.
Utilgjengelige PDF-er er en gjenganger. Manglende overskriftsstruktur gjør lange oppgavetekster vanskelige å navigere.
Når figurer ikke beskrives.
Når tekst ligger som bilde.
Når strukturen i dokumenter mangler.
Da faller noen av oss utenfor.
Jeg har rundt 2 prosent syn og kan bruke dette til å fange opp noe av det som ikke er tilgjengelig via skjermleser. Men det tar mye tid.
Det handler ikke om vond vilje. Tvert imot har jeg møtt mange forelesere som genuint ønsker at undervisningen skal fungere for alle. Problemet ligger sjelden hos enkeltpersoner.
Det handler om systemer.
Om manglende opplæring.
Om tidspress.
Om prioriteringer.
Når et fag har over hundre studenter, oppleves det kanskje mest realistisk å lage opplegg som fungerer for flertallet. Men universell utforming handler nettopp om å bygge løsninger som fungerer for flere fra starten av, ikke å tilpasse i etterkant.
Jeg har fullført bachelor og er nå i gang med en mastergrad. Det har gått, men det har kostet. Ekstra energi. Ekstra arbeid for å finne alternative løsninger når systemene ikke fungerer.
Den tiden kunne jeg brukt på faglig fordypning.
På studentforeninger.
På det sosiale livet som også er en del av høyere utdanning.
Tilgjengelige digitale løsninger handler derfor ikke bare om å “komme seg gjennom” studiet. Det handler om reell deltakelse. Om lik mulighet til å lære, bidra og være en del av studiemiljøet.
Hvis høyere utdanning virkelig skal være for alle, må universell utforming være en integrert del av hvordan vi utvikler undervisningsmaterialet. Ikke et tillegg. Ikke et etterarbeid. Men en grunnleggende forutsetning.
Tre grep for mer tilgjengelig undervisning
Hva skal egentlig til for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle?
Her er tre konkrete grep som kan gjøre en reell forskjell.
1. Still tilgjengelighetskrav ved innkjøp
Mange av barrierene i høyere utdanning oppstår lenge før undervisningen starter. De oppstår når digitale verktøy velges uten at tilgjengelighet vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget.
Læringsplattformer, eksamenssystemer, programmeringsverktøy, samarbeidsverktøy og andre tredjepartstjenester tas ofte i bruk fordi de dekker et faglig behov. Men dersom universell utforming ikke er et tydelig krav i anskaffelsen, risikerer man å bygge inn barrierer som er vanskelige og kostbare å rette senere.
For å unngå dette bør tilgjengelighet være en del av kravspesifikasjonen fra starten av.
Still krav til dokumentasjon
Be leverandøren dokumentere hvordan løsningen oppfyller WCAG. Det holder ikke med en generell formulering om at løsningen er “utviklet med tilgjengelighet i fokus” eller at den “følger gjeldende retningslinjer”. Be om konkret og strukturert dokumentasjon.
Dette kan for eksempel være, en tilgjengelighetserklæring som beskriver hvilke deler av løsningen som er testet, mot hvilken WCAG-versjon, og på hvilket samsvarsnivå, en VPAT der hvert enkelt WCAG-suksesskriterium er vurdert og kommentert eller en tredjepartsrapport fra en uavhengig aktør som dokumenterer testing.
Dokumentasjonen bør inneholde:
- Hvilken WCAG-versjon det er testet mot, for eksempel 2.1 eller 2.2
- Hvilket samsvarsnivå, for eksempel nivå AA
- Hvilke deler av løsningen som er inkludert i testen, og eventuelt hva som er utelatt
- Beskrivelse av kjente avvik og hvordan disse påvirker brukere
- Plan for utbedring dersom avvik finnes
- Dato for når testen ble gjennomført
Vær særlig oppmerksom på formuleringer som “Delvis i samsvar”, “Støtter tilgjengelighet” eller “Jobber kontinuerlig med forbedringer” uten nærmere forklaring. Slike formuleringer sier lite om faktisk etterlevelse. God dokumentasjon er spesifikk, transparent og mulig å etterprøve. Det skal være mulig å se hvilke krav som er oppfylt, hvilke som ikke er det, og hva konsekvensen er for brukere.
Vurder reell brukbarhet
Dokumentasjon og egenerklæringer gir viktig informasjon, men de gir ikke hele bildet. For å forstå hvordan en løsning faktisk fungerer, må dere vite hvordan den oppleves i praksis.
Tilgjengelighet handler ikke bare om formell etterlevelse eller om å oppfylle minstekrav. Det handler om hvorvidt løsningen faktisk er mulig å bruke effektivt.
Spør derfor konkret om løsningen er testet med faktiske hjelpemidler, ikke bare gjennom automatiserte verktøy.
Be leverandøren redegjøre for:
- Om løsningen er testet med tastatur alene, uten bruk av mus
- Hvordan den fungerer med skjermleser i praksis
- Om den er prøvd med skjermforstørrelse og høy zoom
- Hvilke kombinasjoner av nettleser og hjelpemiddel som er testet
- Om personer som faktisk bruker hjelpemidler har deltatt i testingen
Automatiserte verktøy kan avdekke enkelte tekniske feil, men de fanger bare en begrenset del av tilgjengelighetsutfordringene. Mange barrierer oppstår i samspillet mellom struktur, navigasjon, dynamisk innhold og brukerflyt. Slike utfordringer blir ofte først synlige når løsningen brukes i en realistisk arbeidssituasjon.
Vurder derfor også effektivitet og brukeropplevelse.
Spør dere selv:
- Hvor lang tid tar det å utføre en oppgave med tastatur sammenlignet med mus?
- Er navigasjonen logisk og forutsigbar?
- Blir viktig informasjon annonsert tydelig med skjermleser?
- Er feilmeldinger forståelige og tilgjengelige?
En løsning kan være teknisk kompatibel, men likevel så tungvint at den i praksis skaper ekstra belastning for enkelte brukere. Det kan bety flere tastetrykk enn nødvendig, unødvendig kompleks navigasjon eller uklare tilbakemeldinger som gjør arbeidet mer krevende enn det burde være.
Be derfor om demonstrasjon. Test selv. La gjerne en rådgiver eller en person med erfaring fra bruk av hjelpemidler prøve sentrale arbeidsoppgaver før avtale inngås. En kort, praktisk gjennomgang i anskaffelsesprosessen er et svært nyttig tillegg til dokumentasjonen.
Å stille slike krav tidlig gjør to ting. Det reduserer risikoen for å bygge inn barrierer for studenter og ansatte. Samtidig signaliserer det til leverandørmarkedet at tilgjengelighet er en forventning, ikke et tillegg.
2. Gi ansatte enkel og praktisk opplæring
Mange undervisere ønsker å lage inkluderende undervisning. De fleste har ingen intensjon om å skape barrierer. Utfordringen er at de sjelden har fått opplæring i hvordan digitale dokumenter og presentasjoner faktisk bør bygges opp for å være tilgjengelige.
Tilgjengelighet oppleves ofte som teknisk og komplisert. I praksis handler det ofte om grunnleggende struktur og noen få, konkrete grep.
Små endringer kan ha stor effekt.
Bruk riktig overskriftsstruktur i Word og PDF
Overskrifter skal ikke bare se ut som overskrifter. De må være kodet som overskrifter. Når man bruker innebygde stiler i Word, blir dokumentet mulig å navigere i med skjermleser. Det gjør lange oppgavetekster og kompendier langt mer tilgjengelige.
Når strukturen mangler, blir det som å lese en bok uten kapittelinndeling.
Unngå bilder av tekst
Tekst som legges inn som bilde kan ikke leses av skjermleser. Den kan heller ikke forstørres eller tilpasses på samme måte. Hvis teksten er viktig for forståelsen, må den være faktisk tekst, ikke et bilde.
Dette gjelder ofte skjermbilder, diagrammer eller kopiert innhold fra andre kilder.
Legg inn alternativ tekst på figurer
Figurer og illustrasjoner brukes ofte for å forklare komplekse sammenhenger. For studenter som ikke ser dem, må innholdet beskrives. Alternativ tekst trenger ikke være lang, men den må formidle det faglige poenget.
Spør: Hva er det viktigste studenten skal forstå her?
Sørg for lesbar struktur i PowerPoint
Presentasjoner brukes både i forelesninger og som pensum. Da må de være bygget med riktig struktur:
- Bruk innebygde oppsett
- Unngå å plassere tekstbokser tilfeldig
- Sørg for logisk leserekkefølge
- Unngå overfylte slides
En PowerPoint med riktig struktur kan navigeres effektivt med skjermleser. En uten struktur kan oppleves kaotisk.
Små grep. Stor forskjell.
Dette krever ikke avansert teknisk kompetanse. Det krever bevissthet, tydelige forventninger og enkel, praktisk opplæring.
En kort workshop kan være nok til å heve kvaliteten betydelig. Samtidig bør det være enkelt å gjøre ting riktig i en travel hverdag. Derfor bør det legges til rette for gode standardløsninger:
- Ferdige Word- og PowerPoint-maler med riktig struktur
- Enkle sjekklister før publisering
- Korte veiledere med konkrete eksempler
- En lavterskel støttefunksjon ved behov
Når gode løsninger er standarden, reduseres risikoen for feil. Når strukturen allerede ligger inne i malen, trenger ikke den enkelte underviser å være ekspert på universell utforming for å gjøre det riktig.
Tilgjengelighet blir da en del av arbeidsmåten, ikke en ekstra oppgave.
Tilgjengelig undervisning handler ofte ikke om mer arbeid. Det handler om å gjøre ting riktig fra starten av.
3. Forankre universell utforming i ledelse og kvalitetssystem
Universell utforming kan ikke være avhengig av enkeltpersoners engasjement. Skal høyere utdanning være tilgjengelig for alle, må universell utforming være en del av strukturene. Det betyr at arbeidet må forankres i ledelse og styring.
Universell utforming bør:
- Inngå i strategi og overordnede mål
- Være en del av kvalitets- og utviklingsarbeidet
- Ha tydelig plassert ansvar i organisasjonen
- Inkluderes i forventninger til fagmiljøer og leverandører
- Følges opp gjennom jevnlige evalueringer
Når tilgjengelighet forankres på ledelsesnivå, blir det ikke et ekstra hensyn som vurderes fra gang til gang. Det blir en del av hvordan organisasjonen arbeider. Dette skaper en tydelig rød tråd i arbeidet:
- Før nye løsninger kjøpes inn
- Når undervisningsmateriell utvikles
- Når kvalitet og forbedring følges opp
Universell utforming flyttes da fra individnivå til systemnivå. Som vi har sett oppstår barrierene sjelden fordi noen ønsker å ekskludere. De oppstår når strukturene ikke tar høyde for mangfoldet blant studentene. Når universell utforming blir en del av styringssystemet, reduseres risikoen for at tilgjengelighet blir tilfeldig. Det blir forutsigbart, etterprøvbart og en naturlig del av institusjonens ansvar.