Aktuelt

Vi tilbyr

Om Useit

Nina Bauge

To av tre nordmenn melder om dårlig syn og hele 3 prosent av Norges befolkning har alvorlig nedsatt synsevne. For at personer med synsvariasjoner kan bruke nettsiden din, må du sørge for god fargekontrast.

I denne artikkelen vil du lære om hvordan vi har pleid å måle kontrast og hvor vellykkede kravene til kontrast har vært.

Finn referanseliste nederst i artikkelen.

Kontraster er viktig for god lesbarhet på digitale tjenester

God fargekontrast er avgjørende for å sikre at tekst og andre elementer er enkelt å lese på bakgrunnen de blir satt sammen med. Det er fordi varierende fargesyn påvirker måten vi oppfatter og skiller farger fra hverandre.

Å gi god synlighet er viktig for store brukergrupper. Kontrast er et av de viktigste virkemidlene for å få god synlighet.

Når noen sliter med å skille farger fra hverandre betyr det at vi visker bort informasjon, eller at informasjonen slutter å fange oppmerksomheten.

Likevel er kontrast en av de mest oversette kriteriene i Web Accessibility Content Guidelines (WCAG). At kravene ikke blir etterlevd er en alvorlig bekymring.

For å sikre at nettsiden eller det digitale produktet oppfyller disse kravene, må du forstå hvordan kontraster virker, måle kontraster og justere farger hvis kontrastene ikke er gode nok.

En grunn til at kravene til kontrast blir oversett er at de kan være vanskelige å forstå og omsette til konkrete normer.

kontraster utfra suksesskriteriene i WCAG 2.1

, tar vi utgangspunkt i to farger: bakgrunnsfarge og forgrunnsfarge. Da får du en kontrast-ratio.

Det finnes mange ulike kalkulatorer som gjør vurderingen. Tekst skal ha en kontrast på minst 4.5:1 for brødtekst for å etterleve et suksesskriterium på AA-nivå, og det er det samme kravet som håndheves i forskriften i dag.

Det finnes også et AAA-nivå, der kontrasten mellom tekst og bakgrunn er 7:1 eller mer.

Dagens metode kalles L1/L2-formelen. Den stammer dels fra ISO-standarder for HMS(1), fra 1988 og 1992.

Der anbefalte man opprinnelig en minimumskontrast mellom tekst og bakgrunn på 3:1, fordi det ble antatt å være tilstrekkelig for personer med alminnelig godt syn (omtalt som 20/20).

3:1-kontrast virker ganske veikt i dag, men den standarden for terminaler er altså eldre enn PC-er, og monitorer ble brukt på helt andre måter da enn nå.

Organisasjonen W3, som utvikler WCAG, adopterte deretter tallet 3:1 fra HMS-standarder tidlig på totusentallet.

Med det regnet man seg fram til ulike kontrastbehov, ved ulike grader av nedsatt synsskarphet.

· Det W3 kaller «Moderat lav synsskarphet», 20/40(1), ble koblet til et kontrastfølsomhetstap på omtrent 1,5.

Da ganget man 1.5, med alminnelig kontrast på 3:1, og landet på en anbefaling på 4.5:1.(2)

· For personer med «lav synsskarphet», 20/80, brukte man samme logikk, og det anbefalte kontrastforholdet mellom tekst og bakgrunnen ble satt til 7:1 for denne gruppen.(3)

· Kontrastratioen 3:1 brukes fremdeles i dag for stor tekst, ikoner, fokusmarkering og viktige grafiske elementer.

Dette har vært del av suksesskriteriene fra WCAG 2.0 og ble innlemmet i norsk forskrift siden 2014. Alle løsninger skal ha etterlevd dette kravet siden 2021.

Selve Lovkravet om kontrast på 4.5:1 er altså beregnet til å nå brukere med synsskarphet opp til 20/40. Men, den har litt begrenset målgruppe, der veldig mange faller utenom.

20/40 regnes som «Lett eller ingen synshemming» av WHO. I Norge regnes du fremdeles som en trygg sjåfør med dette skarpsynet, langt unna å kvalifisere til hjelpemidler hos Hjelpemiddelsentralen.(5 og 6)

Av og til oppleves denne terskelen som ulogisk, selv for de av oss med normalt syn over 20/70.(4)

I Figur 2 Kontrastoversikt har vi en kolonne med firkanter med godkjente kontraster.

Her må mange av oss anstrenge oss for å se hva som står skrevet.

Firkantene i høyre kolonne oppleves som langt mer lesbare, men de er ikke godkjent i WCAG!

personer med nedsatt syn har vært frustrerte over dagens løsning

Alternativ målemetode med APCA-algoritmen

L1/L2-formelen har slett ikke imponert alle. Fargeforskeren 

 har utviklet en ny metode. Den heter APCA-algoritmen (Accessible Perceptual Contrast Algorithm) og er inkludert i et utkast til WCAG 3.0.

APCA-formelen tar en mer helhetlig vurdering: Man vurderer ikke bare forholdet mellom to farger, men forholdet mellom de fargede elementene, tekst-størrelse og tykkelse, og om det er mørk tekst på lys bakgrunn, eller omvendt.

Hvis du vil bruke APCA til å velge farger må du vurdere flere designvalg samtidig: font, bruksområde og om det er et mørkt eller lyst tema på siden. Når du sjekker en kontrast med et APCA-verktøy vil du få utskrift av en tabell, over grenseverdier som gjelder for den aktuelle kontrasten.

Figur 3 Tabell viser hvilke grenseverdier som gjør en kontrast lesbar.

Vil APCA konkludere ulikt om kontraster enn kravet vi har i dag, og gjøre situasjonen bedre for personer med begrenset synsskarphet?

I neste figur viser vi eksempler på ulike kontraster, og ser om metodene bedømmer dem ulikt:

Fire firkanter med tekst, innenfor hvit og oransje, og oransje og svart.

Kontrastene i disse firkantene oppfyller ulike WCAG-suksesskriterier: Alle tilfredsstiller kontrastkravet for stor tekst, og de to nederste er en hårsbredd unna å fylle det strengeste kontrastkravet, for liten tekst i WCAG(7).

Det er derimot bare én av disse kontrastene som er godkjent med APCA-formelen.

APCA er altså strengere i sin tolkning, og det kan bety at man kan se mer tilgjengelig innhold hvis metoden tas i bruk.

Tiden vil vise hvordan APCA blir mottatt, og om den blir rullet ut sammen med den ferdige versjonen av WCAG 3.0.

Fargekontraster er et helt sentralt moment i universell utforming. Vi kan ikke alltid regne med at formelle krav alene når helt frem til målgruppenes behov. Vi vil oppfordre alle til å prioritere kontraster, og ikke lene seg for hardt på tekniske krav.

Inntil videre, sikre at vi alle følger WCAG 2.1, men...

· Følg heller AAA-suksesskriteret enn bare AA. Sørg for at alle kontraster for tekst er høyere enn 7:1, og ikke vær redd for å spandere svart-hvit kontrast på all tekst.

, det gir mer tyngde til gode designvalg.

En person med syn på 20/40 vil kunne se like skarpt på 20 meters avstand, som en person med ideelt syn ser på 40 meters avstand.

Denne graden av synsskarphet er rapportert som typisk for eldre i en alder rundt 80 år. Kilder vi har sett antyder at bare halvparten av befolkningen har syn bedre enn 20/40 når de ikke har brillene sine på.

 inntreffer «Moderate visual impairment» ved synsskarphet på 20/70.

 omtaler at 50% syn sammenlagt kvalifiserer til førerkortgruppe 1. 

 inntreffer grovt sett med syn på 6/18, som omregnes til 20/70.

(L1/L2)-formelen med et minimum på 4.5:1.

Useits nyhetsbrev

God fargekontrast er viktig for folk med synsvariasjoner

Hanna Fredholm

Som utvikler kan det være en utfordring å få en nettside helt universelt utformet i henhold til Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) standarden. Ved å bruke WAI-ARIA-attributter kan vi imidlertid formidle informasjon til hjelpemidler og komme ett skritt nærmere å møte standarden.

Det kan være en utfordring å utvikle robust kode som er tilgjengelige for alle brukere i henhold til WCAG. Til tross for dette er det mange utviklere som ikke er klar over hva som kreves for å oppfylle de nye lovkravene. En viktig del i denne utfordringen er kjennskapen til WAI-ARIA. Nedenfor følger en kort forklaring på hva WAI-ARIA er, spesielt for deg som jobber med utvikling. Det er imidlertid viktig å huske på at WAI-ARIA aldri skal erstatte HTML-kode. Semantisk innhold bør alltid kodes med HTML i utgangspunktet.

La oss snakke om Sara, hun er 26 år gammel og er sterkt svaksynt. Hun bruker en hjelpemiddelteknologi kalt skjermleser – en programvare som tolker det synlige innholdet på en skjerm til opplesning eller blindeskrift. For at Sara skal kunne forstå og bruke en nettside riktig, er hun avhengig av at de fleste nettsider bruker WAI-ARIA.

WAI-ARIA består av en serie HTML-attributter som skjermlesere kan bruke. Attributter som 

 og flere gir viktig informasjon til skjermleserne og hjelper mennesker med funksjonshemminger å samhandle med dynamisk innhold på siden. WAI-ARIA supplerer HTML-elementer ved å legge til roller, tilstander og egenskaper til koden.

Roller er delt inn i seks forskjellige grupperinger. Her er gruppene med noen få eksempler av hver type:

Abstrakt-roller (disse rollene skal ikke brukes av forfattere i innhold, da de er grunnlaget for WAI-ARIA-ontologien)

Et eksempel på en rolle som hjelper skjermleserbrukere med å navigere til en søkefunksjon er 

. Rollen øker også forståelsen for at det er nettopp et søkefelt brukeren har kommet frem til.

Tilstander brukes vanligvis sammen med roller for å definere funksjonsstatusen. Tilstander fungerer på samme måte som egenskaper, men endres vanligvis mens en applikasjon eller widgets brukes. For eksempel endrer 

 statusen seg mellom true og false. Egenskaper endres vanligvis ikke, for eksempel beholder 

 samme verdi. Tilstander og egenskaper er alle "aria-"prefiks (det vil si at de begynner med ordet "aria"), i motsetning til roller.

Likheten mellom egenskaper og tilstander er hvordan begge brukes sammen med roller. Men i motsetning til tilstander som endrer seg, har egenskaper en tendens til å være de samme (selv om dette ikke er en regel). Du kan intuitivt legge merke til den skiftende naturen til tilstandene nevnt ovenfor, og den statiske karakteren til egenskapene. Rollen må imidlertid aldri endres. Hvis du vil endre roller, må du opprette et nytt element med den nye rollen og slette det gamle elementet.

Tilstands- og egenskaper i et aria-attributt forteller skjermleser status og relasjoner til komponenten og interaksjoner. Se eksempler nedenfor på hvordan aria-expanded brukes på en rullegardinmeny. For å forklare at det er en knapp som utvides.

Det finnes ulike måter å validere WAI-ARIA. Man kan bruke automatiserte tilgjengelighetskontroller som Axe eller WAVE-utvidelser mens du kjører koden i en nettleser. Tilgjengelighetsverktøy som Axe for Visual Studio Code eller ESLint for JSX-elementer vil sjekke koden din mens du skriver.

Test koden din ved å lytte til den med en skjermleser. Før du sender koden, bør du alltid teste den i en nettleser for å sikre at den fungerer. Å bruke en skjermleser kan gi deg samme type sjekk. NVDA er gratis for Windows, og VoiceOver er innebygd i Mac og iPhone. TalkBack er innebygd i Android-telefoner.

Test med faktiske brukere som har en type funksjonshemming. Jeg anbefaler at enhver større organisasjon med et budsjett for universell utforming utfører denne testingen. Testing med faktiske brukere kan gi deg og teamet ditt verdifull innsikt i hvordan brukere navigerer på nettstedet. Skjermleserbrukere, som Sara, kan også gi deg innsikt i om implementeringen av WAI-ARIA fungerer tilfredsstillende.

Det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne når du begynner å jobbe med WAI-ARIA. Et tips er å begynne å sjekke de tre mest brukte egenskapene: "aria-label" (for å gi komponenten et tilgjengelig navn), 

 (for å informere om dynamiske oppdateringer) og 

. Hvis du implementerer disse på en korrekt måte, vil du kunne forbedre brukeropplevelsen av nettsiden betraktelig. Dette vil også gjøre nettsiden mer universelt utformet for brukere som Sara.

Husk! At aria-attributter aldri kan erstatte HTML. Bruk derfor alltid HTML først. Vi ser ofte aria-roller lagt til semantiske HTML-elementer, for eksempel: 

 er et semantisk element i HTML som allerede er tilgjengelig for tilgjengelighet og beskriver innholdet til nettleseren at det er en navigasjon, og gir samme funksjonalitet som ARIA rollenavigasjon, 

. Derfor er det unødvendig å legge til ARIA-roller når du bruker et semantisk HTML-element. Bruk derfor WAI-ARIA med forsiktighet.

I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan komme ett skritt nærmere å møte WCAG-standarden ved å bruke WAI-ARIA-attributter.

Som utvikler kan det være en utfordring å få en nettside helt universelt utformet i henhold til WCAG-standarden. I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan komme ett skritt nærmere å møte standarden ved å bruke WAI-ARIA-attributter.

Hvordan utviklere kan lage tilgjengelige nettsteder med WAI-ARIA

Elsa Kristensen

Saja Andersson

E-handel er et godt alternativ til å handle fysisk i butikk, men god universell utforming er avgjørende for at nettbutikker skal kunne brukes av alle.

Som følge av pandemien har e-handel fått en betydelig oppsving. Å tilby flere alternativer for å handle nødvendige varer er et skritt mot et mer inkluderende samfunn.

Mennesker som ikke er komfortable med digital teknologi kan velge å handle direkte i butikken. For andre som møter fysiske hindringer i hverdagen gir e-handel muligheten til å kjøpe varene digitalt og kan handle i ro og fred.

Dessverre er mange nettbutikker for dårlig universelt utformet til at det siste er en realitet.

I denne artikkelen skal vi møte Sara og Kasper, som dessverre opplever frustrerende hindringer når de prøver å handle på nett.

Sørg for at nettstedet ditt er tilrettelagt for skjermlesere

Sara er 26 år gammel og er sterkt svaksynt. Hun bruker en hjelpemiddelteknologi kalt skjermleser – en programvare som tolker det synlige innholdet på en skjerm til opplesning eller blindeskrift.

Sara kan få tilgang til samme informasjon som seende brukere på nettet, så lenge nettsiden er laget for å fungere med skjermleseren.

Dessverre opplever Sara at nettsider ofte mangler gode beskrivelser av bilder. Det er spesielt problematisk når hun vil handle i nettbutikker, der forståelse av produktene er viktig for å avklare hva hun ønsker å kjøpe.

Sara opplever også usikkerhet når hun ikke får tilbakemeldinger på handlingene sine underveis. I verste fall at hun ikke kan fullføre et kjøp, og må løse behovene sine på en annen måte.

Sørg for at nettstedet er tilpasset for å kunne navigere med tastatur

Kasper er 30 år gammel og har en motorisk utfordring som gjør at han bruker tastatur for å navigere på nettet. Han kan ikke bruke en tradisjonell mus. Når han støter på nettsider som ikke er optimalt tilpasset navigering for tastatur, vil det gi ham vanskeligheter.

Når Kasper navigerer på en nettbutikk vil det være vanskelig for han å finne produkter han er interessert i, da flere nettsider ikke har en tydelig fokusmarkering på interaktive elementer.

I tillegg støter han også på hindringer når han prøver å trykke seg rundt og må gjennom flere steg for å komme seg dit han ønsker på siden, noe som gjør ham raskt sliten. I verste fall gir han opp før han i det hele tatt kommer seg til hovedinnholdet på siden.

Universell utforming gjør det lettere for alle å finne det de leter etter

I denne artikkelen er Sara og Kasper fiktive mennesker, men det de opplever er i høyeste grad virkelig og ekte. De er langt fra de eneste som opplever utfordringer når de handler på nettet. Mange støter daglig på de samme hindringene. 

Det er dessverre mange nettbutikker som ikke tar hensyn til universell utforming, og dette kan gjøre netthandel til en stressende og tidkrevende opplevelse.

Hvis flere nettsider hadde vært laget med tanke på universell utforming, ville det gjøre det enklere for alle å navigere og finne det de leter etter.

Nettbutikker har ofte vanskelig navigasjon

Etter å ha gjort stikkprøver av markedet ser det ut til at mange nettbutikker og digitale plattformer fortsatt har mye å gjøre når det kommer til universell utforming.

Lave kontraster, mye animeringer og overdrevent mange trinn i navigasjonen kan være spesielt vanskelig for folk med nedsatt syn eller kognitive vansker.

Nettbutikker kan være spesielt komplekse og utfordrende å navigere i, men det betyr ikke at noen skal utelukkes fra å dra nytte av å handle på nettet eller få en god handleopplevelse.

Nye lovkrav for alle nettbutikker fra 2025

En positiv utvikling i denne sammenhengen er innføringen av EAA-direktivet, som vil tre i kraft i Norge i 2025.

Dette gir en felles forpliktelse, og det samme konkurransegrunnlaget, for at alle nettbutikker overholder lovkravene om universell utforming. Det betyr at flere brukere får likeverdig deltagelse i markedet, med den funksjonsevnen de har. Dette er et viktig steg mot en mer inkluderende og tilgjengelig digital verden for oss alle.

Det er viktig å ikke vente med å implementere universell utforming. Dette handler ikke bare om å følge loven, men også om å respektere og møte alles like rettigheter og behov. Når det gjelder e-handel - er målet å nå ut til så mange som mulig.

I denne artikkelen kan du lese om hvorfor universell utforming er viktig for at alle skal ha en god opplevelse når de handler på nett. 

E-handel er et godt alternativ til å handle fysisk i butikk, men god universell utforming er avgjørende for at nettbutikker skal kunne brukes av alle. I denne artikkelen kan du lese om Sara som er svaksynt, og om Kasper som har en motorisk utfordring, og hvilke utfordringer de ofte møter når de handler på nett.

E-handel må møte krav til universell utforming for å kunne brukes av alle

Thana Pathawanich

Universell utforming setter noen begrensninger på design, men gjør nettsiden din tilgjengelig for alle. Tenker du på universell utforming tidlig nok i prosessen får du en kreativ og morsom designprosess.

Digital universell utforming (uu) er viktig for å oppnå et mer inkluderende samfunn. For offentlige aktører stilles det nå enda «strengere» krav til universell utforming.

Tilsynsmyndigheten i Norge mener at vi skal forholde oss til 

Web Content Accessibility Guidelines (WCAG)

. Private virksomheter skal forholde seg til WCAG 2.0, mens offentlige virksomheter skal følge WCAG 2.1.

For å oppfylle kriteriene i WCAG må spesifikke funksjoner og teknologier implementeres, slik at nettsidene blir tilgjengelige for alle brukere uansett funksjonsnedsettelser.

Enkelte kriterier er tekniske og vil ikke påvirke utseende. Slike kriterier kan være

Tekstlig beskrivelse av bilder og andre ikke-tekstlige innhold som beskriver formålet med elementet.

Brukere skal kunne navigere på nettstedet ved hjelp av tastaturet.

Inkluder universell utforming tidlig i prosessen

Andre kriterier kan legge føringer for nettstedets utseende. Men, det avhenger av hvor tidlig i designprosessen du har tenkt på universell utforming.

Hvis dere tar høyde for universell utforming for sent i prosessen, kan dere ende opp med å gjøre store endringer for å møte kravene.

Problemer dere kan støte på er farger som ikke gir tilstrekkelig kontrast, funksjoner som er for komplekse til å forklares for noen som ikke kan se, og animasjoner og bevegelser som det helt plutselig stilles nye krav på.


God fargekontrast er avgjørende for folk med synsnedsettelser

God fargekontrast er et helt sentralt kriterium for universell utforming, spesielt for svaksynte og fargesvake brukere. Likevel er det en av de mest oversette kriteriene i Web Accessibility Content Guidelines (WCAG) som alle norske virksomheter skal leve etter.

God fargekontrast er avgjørende for å sikre at teksten, eller andre elementer i forgrunnen er tydelige og lette å lese på bakgrunnen de står på.

Gjør det mulig å skru av og på animasjoner

Animasjoner kan skape en engasjerende brukeropplevelse og hjelpe brukere med å forstå handlinger og tilstander.

Men, det er viktig å huske på at ikke alle brukere vil kunne dra nytte av denne funksjonen på samme måte.

Brukere med syns- eller hukommelsenedsettelser kan foretrekke en nettside uten animasjoner. Overdreven bruk av animasjoner kan være vanskelig å håndtere for brukere som er avhengige av hjelpeteknologier. Derfor bør man være varsom med bruken av animasjoner og heller velge subtile effekter.

Vi anbefaler å gjøre animasjoner valgfrie.

Så, vil WCAG begrense designet på nettsteder?

Ja, WCAG kan medføre til visse begrensninger, men det vil også sikre at designet når ut til et større publikum.

Å tilpasse designet for å møte behovene til ulike målgrupper kan faktisk øke verdien til produktet og tvinge designere til å tenke nytt og kreativt for å finne løsninger som fungerer for alle brukere.

Så selv om det kan virke begrensende, kan det også føre til nye perspektiver og økt kreativitet.

Ønsker du å gjøre ditt nettsted mer tilgjengelig med personlig tilpassning? Les hva min kollega Tommy Feldt har å si om dette her: 

Gjør ditt nettsted mer tilgjengelig med personlig tilpasning

Universell utforming trenger ikke å begrense designet på nettsiden din! Dersom du tenker på universell utforming tidlig nok i prosessen får du en kreativ og morsom designprosess.

Universell utforming trenger ikke å begrense designet på nettsiden din! I denne artikkelen kan du lese om hvordan det å tenke på universell utforming tidlig i en prosess kan gi en kreativ og morsom designprosess.

Vil universell utforming begrense designet på nettsiden?

Ved å gjøre det lett for brukerne å gi tilbakemeldinger, kan dere raskere tilby bedre og mer tilgjengelige nettsider og digitale tjenester.

Brukere av nettsteder og digitale tjenester er ikke ansvarlig for å lære utviklere, designere eller eiere hvordan de skal lage digitale produkter som er universelt utformet. Men brukerne kan være med å påvirke og si fra når de digitale tjenestene ikke fungerer.

Alle offentlige virksomheter har krav om å publisere en tilgjengelighetserklæring på sine nettsider og digitale tjenester. I denne erklæringen skal det også være en tilbakemeldingsfunksjon hvor brukere kan melde fra om ting som ikke fungerer.

Tanken med tilbakemeldingsfunksjonen er at brukere kan være med å påvirke slik at offentlig sektor får beskjed om når deres tjenester ikke fungerer. Ved å bruke tilbakemeldingene får de konkrete problemer å løse.

Selv om jeg jobber med universell utforming til daglig, lærer jeg stadig noe nytt når jeg snakker med brukerne. Å høre, se og oppleve noen av menneskers ulike utfordringer er både lærerikt, men også frustrerende at vi ikke kommet lenger.

Brukerne synes det kan være vanskelig å gi tilbakemeldinger

Et nettsted eller digital tjeneste kan rent teknisk være innenfor regelverket for universell utforming. Likevel ser vi at det ofte ikke fungerer godt nok for faktiske brukere i den virkelige verden. Derfor er reelle tilbakemeldinger så verdifulle og så viktige.

En utfordring er at mange som opplever hindringer ikke gir beskjed om utfordringene de møter.

En årsak kan være at brukerne ikke er vant med å gi tilbakemeldinger eller forventer ikke noe annet. En annen årsak er at det er vanskelig å vite hvordan man gir konkrete tilbakemeldinger.

Vi anbefaler derfor at eiere av nettsteder og digitale tjenester gjør det lett for brukerne å gi tilbakemeldinger på hva som ikke funker. Slik kan dere raskere lage digitale produkter som fungerer for alle!

Digitalt utenforskap et stort samfunnsproblem

God universell utforming handler om mer enn regelverk

I denne artikkelen kan du lese om hvorfor det er viktig å ta tilbakemeldinger og innspill fra brukere på alvor. Ved å gjøre det lett for brukerne å gi tilbakemeldinger, kan dere raskere tilby bedre og mer tilgjengelige nettsider og digitale tjenester.

La brukerne hjelpe deg til å bli bedre på universell utforming

Å havne utenfor det digitale er et samfunnsproblem som ikke blir mindre i takt med økt digitalisering. Derfor må vi jobbe for digital inkludering. Et nytt analyseverktøy fra Useit gir personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å selv kunne analysere om en nettside oppfyller krav til universell utforming.

Dagens samfunn er blitt et heldigitalt samfunn. Du må bruke en app for å kjøpe billett på bussen, logge inn på Altinn for å levere skattemeldingen og bruke nettbank for å få tilgang til bankkontoen din.

For de aller fleste nordmenn er digitaliseringen av samfunnet en positiv opplevelse. Men, så mange som 600 000 nordmenn er ifølge Digitaliseringsdirektorartet ikke-digitale.

Myndighetene stiller krav til universell utforming

Som et tiltak mot digitalt utenforskap stilles det krav fra myndighetene om at alle offentlige virksomheter skal erklære sin status på hvorvidt de oppfyller kravene til universell utforming.

Det er virksomhetenes ansvar å kontrollere at deres løsning oppfyller kriteriene. Resultatet skal danne grunnlaget for en tilgjengelighetserklæring.

Det er et godt tiltak å få bedrifter til å rapportere på universell utforming, men for mange brukere er en slik tilgjengelighetserklæring vanskelig å forstå.

Useit Norge, den svenske brukerorganisasjonen Begripsam og organisasjoner i Norsk funksjonshemmingsbevegelse har sammen utviklet en analysemetode som gjør det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å selv kunne analysere om en nettside oppfyller krav til universell utforming.

Det er samsvar mellom god oppnåelse av de tekniske kravene og god brukeropplevelse

Vi har gjennomført analysemetoden på det som anses å være noen av Norges viktigste nettsider og digitale tjenester.

Det er ikke komplette analyser mot alle samtlige krav, men med dette analysematerialet får vi tilstrekkelig informasjon for å kunne avgjøre om et nettsted har små eller store problemer.

Overordnet viste resultatet at nettsider som skåret høyt på samsvar av kravene, også ga generelt en bedre brukeropplevelse.

Samtidig var det flere utfordringer som ble oppdaget på ting som ikke er en del av regelverket, men som påvirket negativt for brukernes opplevelse av tjenesten.

Det er ikke nok å kun oppfylle de tekniske kravene

Et eksempel som fremheves i rapporten er nav.no. Nav.no får et godt resultat i den tekniske gjennomgangen. Vi kan se at det er jobbet mye med de lovpålagte kravene for universell utforming og våre tester bekrefter det.

Samtidig viser en test vi gjennomførte der testdeltakerne har en utviklingshemming at nav.no er svært vanskelig å bruke.

Med andre ord kan en nettside få et godt testresultat mot de tekniske kravene, men samtidig få et dårligere testresultat mot de kognitive kravene.

Det viser og bekrefter at universell utforming er langt mer enn å bare følge regelverket.

Eiere av digitale tjenester må ta ansvar

I et samfunn hvor alt fra å bestille time til frisøren eller få ny resept fra legen må gjøres via en app, er det viktig at eiere av digitale tjenester er sitt ansvar bevisst.

Skal vi lykkes med å inkludere alle nordmenn i det digitale samfunnet, må digitale tjenester og nettsteder gjøres enklere og universelt utformet slik at alle innbyggere kan bruke dem.

Å havne utenfor det digitale er et samfunnsproblem som ikke blir mindre i takt med økt digitalisering. Derfor må vi jobbe for digital inkludering | Useit

Å havne utenfor det digitale er et samfunnsproblem som ikke blir mindre i takt med økt digitalisering. Derfor må vi jobbe for digital inkludering. I denne artikkelen får du lese om hvorfor vi må ta digitalt utenforskap på alvor og om et nytt analyseverktøy fra Useit som viser at mange nettsteder fortsatt har en lang vei å gå.

Digitalt utenforskap er et stort samfunnsproblem

En ny analysemetode viser at det ikke er nok å bare følge regelverket. Skal digitale tjenester være tilgjengelig for alle må eiere av nettsteder og digitale tjenester sette brukeren, og ikke regelverket, i sentrum.

Analysematerialet er utarbeidet gjennom en samarbeidsprosess. Hvordan analyser utføres har blitt testet iterativt på utvalgte nettsider i Norge.

Funnene så langt viser at selv om det ofte er en sammenheng mellom nettsider som fyller alle krav og god brukeropplevelse, rapporterer likevel brukere om negative opplevelser.

Analysematerialet finner du lenger ned under avsnitt Materiell.

Analysematerialet kan avgjøre om et nettsted har små eller store problemer

Til sammen med en gruppe medlemmer fra ulike forbund har vi gjennomført analyser opp mot krav til universell utforming av det som anses å være noen av Norges viktigste nettsider og digitale tjenester.

Overordnet viste resultatet at nettsider som skåret høyt på samsvar av kravene, også ga generelt en bedre opplevelse. Samtidig var det flere utfordringer som ble oppdaget på ting som ikke er en del av regelverket, men som påvirket negativt for brukernes opplevelse av tjenesten.

Les om hele prosjektet i denne rapporten «

Strategiske analyser av universell utforming (PDF)

Her finner du Materiell knyttet til dette prosjektet.

Enkel testmetode, universell utforming (PDF)

Kognitiv universell utforming: Analyse av NAV.no (PDF)

En ny analysemetode for universell utforming viser at det ikke er nok å bare følge regelverket. 

I denne artikkelen kan du lese om hvordan en ny analysemetode viser at det ikke er nok å bare følge regelverket for å oppnå god universell utforming. Skal digitale tjenester være tilgjengelig for alle må eiere av nettsteder og digitale tjenester sette brukeren, og ikke regelverket, i sentrum.

La brukerne hjelpe deg til å bli bedre på universell utforming

Forfatter: Saja Andersson

Brukerne synes det kan være vanskelig å gi tilbakemeldinger

Useits nyhetsbrev

Flere artikler

God fargekontrast er viktig for folk med synsvariasjoner

Hvordan utviklere kan lage tilgjengelige nettsteder med WAI-ARIA

Kontakt

Daniel Sørensen